Klosterøya Vest - den nye bydelen

Klosterøya har vært et fyrtårn i utviklingen av Skien og Grenlandsområdet. Transformeringen av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum, er en viktig hendelse i byens nyere historie.

Klosterøyas størrelse, unike historie og usedvanlig sentrale beliggenhet gjorde prosjektet til en stor mulighet til å skape nye attraktive arbeidsplasser, boliger og urbane rekreasjonsområder. Gjennom “Klosterøya – nye muligheter” definerte Norske Skog, Skien kommune og øvrige deltakere i styringsgruppa en god plattform for den framtidige utviklingen. Dokumentet ble i 2006 gitt sin tilslutning i Skien bystyre. 

Og nå, 14 år senere, må vi bare konkludere med at det har vært en ubetinget suksess!

Noen bilder fra Klosterøya Vest


Landskapsarkitektens beskrivelse

Landskapsplan for Klosterøya Vest

”Ventende landskap”
Hovedprinsippet for landskapsplanen er å legge til rette for en skrittvis utvikling, der begrepet ”Ventende landskap” er sentralt. Det innebærer at utbyggingen skjer i etapper fra nord mot sør, og at kvalitetene i eksisterende landskap og vegetasjon skal beholdes i sin nåværende stand inntil områdene blir tatt i bruk som boligområder.

Beliggenhet
Området har en fantastisk beliggenhet, vestvendt med god solorientering, midt mellom Skien sentrum og Herkules-området. Lang strandsone mot Hjellevannet styrker kvaliteten til området og gir gode oppholdsarealer mot vann og strand. Planlagt gangvegløsning og gangbru til Herkules gjør at området blir en del av det sentrale gangvegnettet for Skien by og gir mulighet for et sammenhengende turvegnett rundt hele Hjellevannet. Gang og sykkelsti bestrebes å ivareta universell utforming.

Grønn-struktur
Landskapet bærer preg av å være avplanert til ei stor flate for oppbevaring og håndtering av tømmer til produksjonen og som et sentralt renseanlegg for hele fabrikkanlegget på Klosterøya. På begge sider av flata er det bratte skråninger opp til Klostergata og ned til Hjellevannet. Bebyggelsen skal lokaliseres til eksisterende flate, med gjennomgående grønn-struktur og friområder i skråningsarealene. Reguleringsplanen sikrer to gjennomgående grøntdrag som binder sammen grønnstrukturene mot Klostergata og Hjellevannet.

Naturstrand
Mot vest etableres en ny naturstrand med grasbakker og vegetasjon. Her er målsettingen at strandsonen på Klosterøya skal gjenspeile de kvalitetene som er opparbeidet på Bakkestranda. Dette blir områder for lek, rekreasjon og opphold.


Klosterøyas betydning gjennom mer enn 1000 år 

Klosterøya, slik den ligger midt i vassdraget gjennom Skien måtte få en stor betydning i byens historie.

Skiensvassdraget har vært ferdavei i tusener av år, denne øya har folk måttet passere, noe som la grunnlag for bosetting og handel.

Bratsberg gård var høvdingesetet i norrøn tid, og fra slutten av 1000-tallet var Dag Eilivsson kongens lendmann. Dag Eilivsson skal ha vært med kong Sigurd Jorsalfar på pilgrimsferd til Jerusalem. Etter at han kom tilbake derfra bygget han kirken på Kapitelberget og anla Gimsøy Kloster rundt år 1110. Hans datter Baugeid ble abedisse der. Klosteret sto under beskyttelse av hans sønn Gregorius Dagsson. Han var en av tidens mest kjente vikingehøvdinger, og ble gravlagt på klosteret i 1161.

Klosteret ble både velstående og mektig. Både de som ble nonner og de som søkte dit for å få nonnenes hjelp bidro med gaver. Som det heter i gamle skrifter: ”Mang en bonde henvendte seg til de fromme Gimsøy-nonnene når døden nærmet seg. Han gav klosteret litt jord, og så leste nonnene sjelemesser dag og natt for å gjøre oppholdet i skjærsilden kortest mulig ”. Klosteret ble en av Norges største jord-eiere, og øya Jomfruland har sitt navn etter nonnene som en gang eide den.

Vi vet ikke eksakt hvordan klosteret så ut. Men vi vet en god del om livet der. Nonnene var opptatt med bønn, praktisk arbeid og religiøse sysler. De drev også kjøpmann-skap, i så sterk konkurranse med byens handelsmenn at kongen i 1371 forbød det.

Gimsøy-nonnene hørte til benediktinerordenen, og brakte med seg kunnskap. De var blant de få som kunne lese og skrive. Alle slike klostre hadde et bibliotek til bruk for de som hørte til der, og bøkene ble laget gjennom avskrift. Undervisning, pleie av gamle og syke, jordbruk og hagebruk var virksomhet som ble drevet. Og i klosterets urtehave dyrket de planter til bruk i sykepleie og medisiner.

Klosterlivet gikk sin gang i mange århundrer.

På 1400-tallet ble det nedgangstider i Norge. Det fikk også klosteret merke. Stadig oftere måtte klosteret kjempe mot en kongemakt som hadde lyst til å slå til seg verdiene. Fram mot reformasjonen fikk kongen styringen med klostergodset på Gimsøy. Kong Frederik 1. ga i 1529 klosteret i len til Iver Jønsson Jernskjegg mot lovnad om at nonnene skulle få det de trengte til livsopphold. Det hele endte med at kongen i 1540 befalte at nonnene måtte forlate klosteret og overlate det til tyske bergmenn som nå skulle drive gruvedrift i området. Med det var en epoke på 430 år forbi.

Hans Glaser

Nå ble Klosterøya for en tid sentrum for utvinning av malm og metaller. Et kjent navn fra denne tiden er kongens berg- mester Hans Glaser. I fjellene nær Skien hadde man funnet jernmalm, og oppover i fylket hadde man forekomster av sølv. Selv om det så lovende ut, sto det økonomiske utbyttet ikke i forhold til det kongen i København forventet. Men bergmennene drev faktisk myntverksted og preget i 1546 de berømte Gimsøydalerne. En av disse myntene ble i 2009 omsatt på auksjon for en million kroner. Samme år som Gimsøydalerne ble slått brant klosteret ned, bergmennene reiste og Klosterøya lå der ødelagt.

Men en av bergmennene hadde blitt igjen på Klosterøya. Jørgen von Ansbach var en foretaksom herre. Han fikk sprengt vannrenner i fjellet mellom Hjellevannet og Bryggevannet. På den måten ble det skaffet vannkraft til å drive sagbruk. Med det grunnla han sagbruksdriften som skulle gjøre Skien til en rik by. Von Ansbach ble selv en av byens rikeste og mektigste menn, og hans mest kjente etter-kommer er faktisk Henrik Ibsen.

Cort Adeler

Utover på 1600-tallet var Klosterøya fortsatt viktig, da som residens for flere av kongens lensherrer. I 1666 blir den kjente dansk-norske admiral Cort Adeler eier av Gimsøy-godset. Hans etterkommere var datidens aristokrater og godseiere. Som kongens fortrolige var flere av dem amtmenn i Bratsberg Amt og styrte da distriktet fra Klosterøya. Ladegården, som er Klosterøyas eldste eksisterende bygning, er fra Adeler-familiens tid på øya. Dette bygget ble satt opp på slutten av 1700-tallet og var bolig for bestyreren av Gimsøy-godset. I vår tid har Ladegården vært en meget stilfull representasjonsbolig.

Cappelen-familien

I 1823 ble Klosterøya kjøpt av den velstående Cappelen-familien i Skien. Utover på 1800-tallet ble det drevet en mangfoldig virksomhet med bl.a. sagbruk, trelasthandel og skipsbyggeri. Klosterøya ligger mellom Klosterfossen og Damfossen. I det lå grunnlaget for den neste store utbyggingsperioden. Teknologien for å produsere tremasse hadde kommet for fullt. I 1899 sto Klosterfoss Electrisitetsverk ferdig, og kunne skaffe elektrisk energi til å drive fabrikker. I 1905 ble Skiens Papirfabrikk etablert der hvor Eventyr-fabrikken ligger nå.

Union

Men det var datidens største papirkonsern, A/S Union (Union Co.) som virkelig satte farten opp. Med sine fabrikker Union Brug og Skotfos Brug hadde selskapet et solid grunnlag for å ekspandere videre i Skien. Dette skjedde da Union etablerte A/S Klosterfoss Papirfabrik. Denne kom i gang i 1910. Etter hvert som Union kjøpte opp større deler av øya ble produksjonen gradvis utvidet, og andre produkter kom til. Union produserte cellulose på naboøya Smieøya, og et interessant biprodukt fra dette var sprit. Bygget Spriten, stedet hvor produksjonen skjedde, står fortsatt. Spriten er nå felles lokalisering for en mengde utøvende kunstnere i regi av Kunstnerbyen Skien.

Tiden etter 2.verdenskrig ble den store ekspansjonsperioden for industrien på Klosterøya. I 1958 ble det bygget en ny papirfabrikk på øya, PM6. I perioden 1976-78 skjedde en ny gigantisk utbygging. Ny cellulosefabrikk og ny papirfabrikk ble bygget, og Unions PM7 var da den sto ferdig Norges største papirmaskin. De store, markante bygningene som du nå ser på Klosterøya ble bygget i denne perioden. Det hører med til historien at den nye fabrikken ble så kostbar at det nesten endte med konkurs for A/S Union. Men tidene ble bedre, og etterspørselen etter papir var fortsatt god. Union ble igjen en solid bedrift, og krav fra markedet gjorde det nødvendig å foreta nye utbygginger. Dessuten måtte bedriften redusere sine utslipp til luft og vann – i tråd med nye natur- og miljøvernkrav.

I 1996-97 ble det bygget nye anlegg for produksjon av råstoff, og det nye renseanlegget for avløpsvann på Klosterøya Vest ble et profilbygg for hele Skien. Med sin spesielle arkitektur og Marit Benthe Norheims kunstneriske utsmykning ble det et bygg som Skiens befolkning setter pris på. Etter denne siste utbyggingen var Union igjen et moderne fabrikkanlegg og Norges 4. største papirfabrikk. 270.000 tonn papir kunne produseres hvert år. Det ga arbeid for 400 mennesker. Årene framover ga gode resultater, og de ansatte var entusiastiske til å bli med inn i Norske Skog gjennom en fusjon i 1999.

Etter årtusenskiftet møtte papirbransjen igjen vanskelige tider. I oktober 2005 ble det fattet en sterkt omdiskutert beslutning i Norske Skog. Union skal legges ned! Til tross for mange forsøk på å hindre dette ble papirproduksjonen stoppet 1. mars 2006. Enda en epoke i Klosterøyas historie var over.

Klosterøya Vest

Men en ny tid er allerede i gang – og den kan du bli en del av hvis du ønsker å bo på Klosterøya Vest!